Positiv stemning på Stortinget for bistandsforlik

– Det er opp til dei å ta initiativet. Så får vi sjå på kva dei kjem med, seier parlamentarisk nestleiar Hans-Andreas Limi i Framstegspartiet til NTB.

Regjeringspartia og SV vart i budsjettavtalen samde om å opprette eit humanitært fond. Dels skal det gå til Ukraina, dels til andre land som merkar konsekvensane av krigen.

Ventar på svar

Mykje er enno uvisst, og regjeringa har førebels få svar. Kor stor støtta blir, korleis ho skal organiserast, og når pengane kjem, er enno ikkje klart.

Det er overraskande at regjeringa er såpass vag, meiner utanrikspolitisk talsperson for Høgre Ine Eriksen Søreide.

– Signala er jo positive om at det kjem noko. Men eg er spørjande til kor mykje som kjem, kva innretning det har, og om det er tydeleg nok på behovet for å samarbeide nært nok med mellom anna EU for å få ein effektiv og god bistand inn til Ukraina, seier Søreide.

Ho viser til at gjenoppbygginga av Ukraina vil ta mange år, og at dette vil vere forpliktingar som skal stå seg i lang tid. Derfor er det viktig at regjeringa ikkje kjem til Stortinget med eit ferdig opplegg som partia skal slutte seg til.

– Stortinget må involverast reelt frå starten i utforminga av ein sånn pakke, seier ho.

– Kjem seint

Også KrF, Venstre, MDG og Raudt gir i utgangspunktet tommel opp. Sveinung Rotevatn i Venstre meiner regjeringa hadde hatt høve til å auke bistanden tidlegare. Anten på statsbudsjettet for neste år, som skal vedtakast i Stortinget torsdag, eller når regjeringa justerer på budsjettet for i år (nysaldering).

– At det først skal komme før sommaren neste år, synest eg er seint, seier han.

– Når det er sagt, er døra vår vidopen. Vi har bede om eit forlik lenge og ønskjer å bruke ekstraordinære inntekter på ekstraordinær innsats, seier han.

Raudt understrekar at eit eventuelt forlik blir at dei nye mekanismane ikkje kjem i staden for 1-prosentsmålet, men blir ein metode for å nå målet.

– Regjeringa bør derfor i klartekst garantere at 1 prosent av bruttonasjonalinntekta vil gå til utviklingshjelp i 2023, seier partileiar Bjørnar Moxnes.

Ekstraordinære inntekter

Regjeringa vart møtt med mykje kritikk etter at dei i budsjettforslaget i oktober låg under bistandsmålet tilsvarande 1 prosent av bruttonasjonalinntekta. Det mangla 14 milliardar kroner på å nå målet. Regjeringa påpeika på si side at bistandsbudsjettet auka med 2,5 milliardar kroner samanlikna med det førre budsjettet. Med så høge olje- og gassinntekter som Noreg no har, aukar også beløpet knytt til prosentmålet kraftig.

I avtalen med SV vart løysinga eit rammeverk som skal omfatte større og langvarige bidrag til gjenoppbygging og støtte til Ukraina, og dessutan til fattige land som indirekte er ramma av krigen, særleg når det gjeld svikt i mattryggleik og energiforsyning.

Over tid vil programmet utgjere eit vesentleg bidrag til å oppfylle 1-prosentsmålet for bistand, meiner budsjettpartnarane.

Til grunn for fondet ligg ekstraordinært høge inntekter på gasseksport, men det kan òg bli aktuelt å bruke noko meir frå Oljefondet.

Lovar å involvere Stortinget

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) lover at dei andre partia skal involverast undervegs i prosessen.

– Eigarskapen til Ukraina-støtta skal liggje i stortingssalen. Ho skal vere breitt forankra fordi vi kjem til å måtte hjelpe Ukraina i mange år framover, seier ho.

Pengestøtta til Ukraina skal kanaliserast via URP-plattforma («Ukraine rescue platform»). Noreg er i dialog med andre aktørar om korleis plattforma skal byggjast opp. Det er noko av grunnen til at detaljane om bistandspakken enno ikkje er klare, påpeikar ho. Først må ein få oversikt over kva behova er, og i kva rekkjefølgje dei kjem i.

Ho ventar at fleire detaljar vil vere på plass på nyåret.

– Det er avgjerande at aktørane no ikkje spring i beina på kvarandre, og at dialogen med dei ukrainske styresmaktene er tett og god, seier ho.

(©NPK)

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) seier det kjem fleire svar på nyåret om kor stor bistandspakken blir, og korleis han skal innrettast. Foto: Heiko Junge / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) presenterte tysdag den nye budsjettavtalen.
Foto: Beate Oma Dahle / NTB